“Det er bare sånn jeg er”…er det?

“Du ligner så på mammaen din”, sier mange til meg. Andre syns jeg ligner mest på pappa. Noen syns faktisk også jeg ligner på min tante.

I genene våre ligger det mange koder. Disse kodene gjør at vi utvikler oss til den vi er. At vi har de fargene på øynene, den formen på nesa, og ellers hvordan vi ser ut.

Derfor ligner vi ofte på de som vi deler genetisk materiale med, som våre familiemedlemmer.

Hva er gener?

Når det gjelder adferden vår er det mange spekulasjoner, og eksperter har lenge gynget frem og tilbake mellom arv og miljø som faktor for hvorfor vi er som vi er.

I noen sammenhenger har nok mange allikevel sett sammenheng mellom arv-gener og fysikk. Det er så enkelt å tenke at det strukturelle hører sammen med det “strukturelle”. Miljø har nok oftere blitt knyttet sammen med adferd og valg. Fra gammelt av var dette så udefinerbart.

I 2018 vet vi at det ikke er så enkelt, eller sort/hvitt. Genene våre er et STORT fagfelt, som enda har mye ukjent informasjon. Allikevel finner de stadig ut hvordan vi henger sammen litt mer komplisert enn det enkle skille mellom arv-struktur og miljø-adferd.

Har du hørt om ordet Epigenetikk? Det er en vitenskap om hvordan en DNA-kode leses, og hvordan den brukes. De vet også at et gen kan bli “skrudd av”, og “skrudd på”.

“Epigenetikk starter med våre egne erfaringer. Hvis du alltid gjør det du alltid gjør, så trenger du ikke å forandre deg. Da bruker du heller ikke de endringene som er tilgjengelige i din hjerne. Epigenetikk gir deg muligheten til å bygge nye erfaringer, og da omprogrammeres din hjerne slik at du kan bruke den informasjonen fra de erfaringene. Hvis din hjerne er i stand til å omprogrammeres, og du har mulighet til å gi den mer erfaring, så er mitt spørsmål da: Hva vil du gjøre med denne kunnskapen?”, Patricia Riddell

Kjenner du noen som sier feks: “I vår familie har alle ryggproblemer”, “Det ligger i genene mine, så jeg har ikke noe valg”. Dette er kommentarer som jeg alltid har blitt provosert av. Lenge før jeg kjente til begreper som epigenetikk osv. I mitt hode så var det mennesker som alltid hadde en unnskyldning. De var offer for livet generelt, og tok ikke ansvar eller valg.

I min jobb har jeg sett så mange mennesker i løpet av disse årene, som har opplevd positive endringer som ingen trodde de kunne. Det har gjort meg så utrolig ydmyk ovenfor oss som menneske! Hva vi faktisk er i stand til. For meg høres det alt for enkelt ut, og kjedelig ut, å si “Det er bare sånn jeg er”.

Da er det deilig når man kan forklare mitt arbeide som Neuro-Trainer og Kinesiolog, med f.eks epigenetikk. Det betyr altså at hvis jeg gjør endringer i mitt liv, så gjør det at jeg får det bedre, og da også min sønn får det bedre. Jeg kan faktisk endre måten jeg bruker mitt DNA, og mine gener. FANTASTISK!

 

 

 

I møte med mine klienter har det også dukket opp mange spennende temaer. F.eks dette med gener, eller tilbake i generasjoner. For noen høres dette veldig “far out” ut, men ærlig talt, det er jo så primærkunnskap som det er. Se på deg selv i speilet nå…. Ja, ta en titt. Du ser ut slik, pga dine gener. Så det er da ikke så underlig at det kan dukke opp stress og triggere knyttet til noe som er så selvfølgelig som gener?

Et eksempel: En dame jeg jobbet med slet med spiseforstyrrelser. På en av våre flere timer måtte vi har ytterlig informasjon om 3 generasjoner tilbake. Vi sjekket indikatormuskel for mor/far, for å kartlegge den konkrete genetiske linjen, da klienten plutselig begynte å gråte. Når hun fikk summet seg litt forteller hun meg at både hennes mor og mormor slet med en form for spiseforstyrrelser, og at hennes oldermor dessverre var svært fattig, og måtte tilslutt flytte til en annen gård for å arbeide, og dermed også få mat og tak over hodet der. På det tidspunktet hadde oldemoren vært både underernært og svak, men familien på gården var vennlige og tålmodige.

At slike “tilfeldigheter” og forklaringer dukker opp i avbalanseringer blir jeg aldri vant med. Vi bearbeidet da dette traumet med ulike teknikker, og denne damen ble gradvis mye bedre. Det siste jeg hørte fra henne var at hun nærmet seg normal vekt, hun spiste normale mengder mat, og levde godt, og med mye glede.

Tenk at en dames spiseforstyrrelser kan være linket opp mot oldemoren sin fattigdom…!? Rart? eller ikke? Forskere kan nå dokumentere at erfaringer hos en person kan bringes videre i genene våre. Altså en traume kan bringes videre i generasjoner. Så da er det vel kanskje ikke en så underlig link alikevel?

Les her: “Arven etter morfar”. Kan Solveig sin klaustrofobi være relatert til morfarens tid i konsentrasjonsleir?

 

Mange blir fortalt at “Du er UNIK”, ingen er som deg, og ja det er jo riktig det, men er det helt riktig?  “There is nothing new under the sun” står det skrevet et sted i bibelen.

Her jeg sitter akkurat nå, så kan jeg ikke ta fullstendig æren for den jeg er. Jeg må jo også gi en honnør til mine forfedres gener, og mine foreldres oppdragelse, og til alle mennesker og opplevelser jeg har hatt i mitt liv, frem til i dag.  Jeg kan nok ikke ta æren for det hele helt selv?

smartphone-1987212_1280

Sannheten er at jeg er et resultat av min mor og min far, og de er resulatet av sine foreldre osv,osv,osv. Så da er vi kanskje ikke så unike her under solen allikevel. Vi er kopier, og nye versjoner av våre forfedre. ” I’m a symptom of my past”.

For meg høres dette vakkert ut, men så er jo jeg en nerd på slike ting også da. Det heter “Reproduksjonssystemet”, våre kjønnsorganer, livmor. Hør på ordet: REproduksjon. Det er ikke som om noe HELT nytt kommer ut av meg, det er en REproduksjon av meg og min mann.

Alle ønsker det beste for sine barn! Våre ønsker er at de skal bli de beste utgavene av SEG SELV. Hvordan kan vi bidra til det? Jo vi kan bearbeide våre utfordringer. Vi kan ta ansvar for våre liv og våre valg, slik at vi “skrur av” og “skrur på” de relevante genene.

Hvordan? Ikke bli et offer! Ta de vanskelige valgene av og til, eller møt en utfordring. La livet være et sted der du kan lære av, og lære bort. 

Konklusjonen er vel egentlig det at arv og miljø et vesentlig begge deler, og de begge påvirker hverandre hele tiden, gjennom hele livet.Vi blir født med styrker og svakheter, som gjør at visse ting faller seg lettere for oss enn andre (matematikk for noen, ri en hest for andre).

Et valg du tar, kan påvirke dine gener også sent i livet, som gjør at det aldri er for sent å gjøre en endring.

Dette skjer i kroppen når du slutter å røyke.

yoga meditasjonStudier med meditasjon viser at man ikke nødvendigvis trenger å meditere hundrevis av timer gjennom mange år for at hjernen vår skal ha en positiv effekt av det. Også helt uerfarne som mediterer 30 minutter daglig i 2 uker, fikk samme effekt i hjernen som en som hadde meditert i over 10 000timer ( kilde: se dokumentar under, ca 30min inn i programmet).

Se en NYDELIG dokumentar om altruisme her: “Verdien av et varmere samfunn” NRK

“Hjernen vår er et plastisk organ, som produserer tusener av nevroner hver dag i takt med våre opplevelser i livet” . (kilde: dokumentaren over).

” Folk sier: “Jeg er den jeg er. Det er min natur, og den står skrevet i stein”. Nei, det stemmer ikke. 2500år med kontemplativ tradisjon motbeviser det. Vi går fra et punkt til et annet. Ikke alle følger samme rute, men uansett er det en reise”, Matthieu Ricard.

Som Neuro-Trainer og Kinesiolog er det nettopp EPIGENETIKK vi gjør. Vi trener vårt nervesystem slik at vi kan fungere bedre. Så spennende det hadde vært hvis noen kunne se om genene hadde blitt “skrudd av” eller “på” før og etter en avbalansering.

Jeg hadde ikke blitt forundret om det hadde blitt dokumentert, da dette er det jeg ser i min jobb daglig.

_MG_2461-2

Du har kontrollen, så vil du virkelig fortsette å være et offer?

Namastè

-Malene

HUSK! I denne teksten nevner jeg et eksempel på en klient, og en sammenheng. Det betyr ikke at det dreier seg om sykdommen generelt, og heller ikke at det gjelder alle. Jeg kan ha ti klienter med prolaps i samme virvel, men de har alle ulik årsak og ulik løsning.
Som Neuro-Trainer og Kinesiolog er det viktig å samarbeide med helsevesenet. En Neuro-Trainer og Kinesiolog gir ikke løfter om lindring av symptom, og behandler ikke sykdommer. Dette faget er en form for nevrologisk trening som krever samarbeid med klienten selv, og ofte dreier dette seg om endringer de må gjøre i hverdagen.

Vil du lære Kinesiologi/ Neuro-Training?

*Deltidsstudie i Oslo eller Grimstad

*Jobb med mennesker i alle aldre

*Jobb med vår naturlige evne til restitusjon

*Bli din egen sjef

*Sett opp din arbeidsdag som du vil

*Internasjonal sertifisering

Mammaen min Torill og jeg reiser rundt i verden, og vi deltar på de oppdateringene som kreves slik at vi beholder vår internasjonale sertifisering. Vår studenter får sertifikater som er anerkjent i hele verden. Studiene kan du derfor bygge videre på i hele verden.

Bidra til folks helse, på en UNIK, grundig og varig måte! Lær et fag der du via muskelsjekk finner de rette løsningene for hver enkelt person.

STUDIESTART

Se vår kalender på vår nettside 🙂
www.neurotraining.no

Motivasjon

GODT NYTTÅR!

design-2711676_1920

Har du også nyttårsforsetter?

Mange føler at nytt år følger med nye mål, blanke ark, starten på et nytt og bedre liv. Hva er det som gjør at du har suksess?

Treningsenterne er fulle av motiverte folk i januar og februar i hele landet, men allerede i slutten av februar dabber det av, og i mars er allerede mange blitt passive støttemedlemmer.

Hva er hemmeligheten som gjør at man fullfører nyttårsforsettene sine? Hvordan når vi målene våre? Hvordan får vi suksess?

Hvis du har selvinnsikt hjelper det nok en stor del, for det jeg nå skal forklare deg er mekanismene hos oss mennesker. Hvem er «vennene» til drivkraften vår, motivasjon, og hvem er «fiendene», og det er en fordel å kjenne disse igjen, og skille de fra hverandre, med selvinnsikt.

Motivasjon er den positive ladningen i kroppen vår. I Neuro-Training kaller vi det PEC, Positiv Emotional Charge (også kalt MOTIVASJON). Det motsatte er NEC, Negativ Emotional Charge, altså STRESS.

Negativt stress (NEC) er altså motivasjonens (PEC) største fiende.

MUP
MUP Modellen av Universelle Prinsipper, Neuro-Training

Hvis vi ser på Modellen av universelle prinsipper (*Neuro-Training), ser vi at på motsatt side av PEC og NEC er VANER. Gode og dårlige vaner. Her er det altså både fiender og bestevenner.

Hva er en vane?

«Når en Fysisk aktivitet blir strukturert av Mentale mønstre, dvs VANER. Med få eller ingen følelser blir den resulterende adferden en gjentatt Fysisk handling i samsvar med visse lover (mønstre). Disse er vaner, ritualer og tradisjoner». ** Fra boken: Fear, Habits and Beliefs av Andrew Verity

Jeg har mange vaner. De fleste vanene merker jeg ikke selv en gang. Det er vaner som min mann kanskje bemerker. Vaner kan være en gå-stil, et ansiktsuttrykk, tannpuss-rituale, en fast sitteplass, osv, og de kan være positive og negative for meg.

I januar er det mange som forandrer kostholdet, og vil begynne å trene. Det er i disse tilfellene MANGE vaner som må endres.

Hvordan nå målene enklere?

  • Ta VALG

For å endre vanene må man først ta et valg på hvilke vaner man vil endre. F.eks. Ikke kjøpe/spise sukker. Sjekk for % PEC (Motivasjon) og NEC(Negativt Stress) knyttet til dette hvis du har en Neuro-Trainer/ Kinesiolog tilgjengelig.

Hvis du ikke har muligheten til å oppsøke en NT/Kin så spør deg selv på en skala fra 0-10 hvor mye negativitet er det når du tenker på å ikke spise sukker, og hvor mye motivasjon og drivkraft er det fra 0-10?

Skriv gjerne en liste over hvorfor du ønsker dette valget. Hvilke positive konsekvenser vil det gi deg?

  • Lag en ny VANE

Nå har du tatt et valg på en vane du vil ta bort, men hvilken positiv vane vil du legge til? F.eks. drikke mer vann. Still deg selv samme spørsmål om NEC og PEC 0-10 som i 1.

  • Gjør dette i 60-90 dager

Visste du at det i snitt tar 66 dager å lage en ny vane? Nervesystemet bruker ca 90 dager for å lage en ny vane? Dørstokkmilen for å komme deg på treningssenteret kan være tung, men med et bevisst VALG så styrer du motivasjonen din dit du vil. Gjennomfør 66 dager, så har du en ny nevrologisk VANE. Da vil det være DET som er det naturlige for deg, ikke det motsatte.

 

Underveis i de 90 dagene vil den største fienden dukke opp. STRESS! Stress kan være unnskyldninger for å unngå de nye vanene, og å gå tilbake i gamle dårlige vaner.

anger-1462088_1280

TIPS til å håndtere hindringer:

TIPS 1: Mentalt, tanker.

Hold på pannen og bakhodet, lukk øynene og tenk på det stresset, tenk alle tankene du vil tenke, og alle tankene du ikke vil tenke. Tenk deg helt tom (! Det er viktig). Hvordan føles det nå?

Eller oppsøk en Neuro-Trainer/ Kinesiolog å få avbalansert stresset, slik at negative tanker og unnskyldninger ikke dukker opp, eller at du håndterer de bedre om de gjør det.

TIPS 2: Del 1 Følelser

Du kan enkelt finne gode treningsopplegg som passer DEG, både med mengde, type, hyppighet, og struktur på nett, apper, tv, bøker osv. Sunne oppskrifter, forslag til kostholdsendringer osv.

MEN IKKE UNDERVURDER FØLELSENE DINE!

shutterstock_81311362

Følelsene dine knyttet til ditt nye mål, (ditt nyttårsforsett) er VEL SÅ VIKTIG SOM FAKTISK Å TRENE/ SPISE!

Spør deg selv: Hvordan føler jeg det nå? Hvordan har jeg det nå? Er det slik som nå jeg ønsker å ha det? Svar, og kjenn etter. Bare disse enkle spørsmålene kan hjelpe deg til å komme tilbake på «banen», og på vei mot ditt mål igjen.

Det som KAN skje om man IKKE stiller seg disse spørsmålene, er at følelsene tar kontrollen over vanene, helt automatisk, faktisk uten at du engang rekker å tenke over det. Plutselig har du spist en hel sjokolade (ja, dette er av egen erfaring), uten at du en gang la merke til det.

MUP
MUP Modellen av Universelle Prinsipper, Neuro-Training

Se på MUP (Modellen av Universelle Prinsipper) igjen, ser du at det er følelsene som går tvers over til vanene? Ja, det stemmer! Følelsene peker rett på tvers av modellen og over til vaner, og kan ta styringen over vanene.

Del 2: Følelser:

Hva er målet ditt? Hva trenger du for å nå målet ditt? Hva er du redd for, om du ikke skulle nå målet ditt? Tenkt på ditt siste svar, og gjør TIPS 1; hold på pannen og bakhodet og tenk deg tom.

ELLER: Oppsøk en Neuro-Trainer/ Kinesiolog for å avbalansere følelsene, fryktene, og trossystemene. Noen syns følelsene er vanskelig å identifisere og å kjenne. Dette kan en Neuro-Trainer hjelpe med.

TIPS 3: Ha det gøy!

For å stimulere alle de gode følelsene, motivasjonen, drivkraften, GJØR DET GØY! Ha det gøy!

TIPS 4: Samarbeid med andre

Veldig mange har lettere for å gjennomføre et VALG og å ta etadventure-1807524_1920 riktig VALG, når man gjør det samme med andre. Man forplikter seg kanskje til noe/noen, man har samvittighet ovenfor den andre, og konkurranse kan være en drivkraft og motivasjon i seg selv. For andre er det bare å være sammen som gjør det lettere å gjennomføre et mål.

 

 

LYKKE TIL!

Nå vet du hvem som er venn og fiende til ditt mål.

Nå er det opp til deg å ta det første VALGET!

10 års jubileum

I november 2007 startet jeg mitt enkeltmannsforetak.

For 10 år siden underviste jeg min første yogatime,

og for 10 år siden underviste jeg mitt første Touch for Health kurs som den yngste instruktøren.

Tenk at det allerede er 10 år siden!

IMG_1825

WOW! for noen år!

Jeg har utviklet meg MYE som mennesket i løpet av disse 10 årene, og har lært utrolig mye på veien. De hundrevis av menneskene jeg har møtt i løpet av disse årene, gjør meg helt overveldet av ydmykhet. Tenk at lille meg, har fått være med i store og små prosesser som disse menneskene har vært i. Det er så mange suksesshistorier som jeg skulle ønske ble delt til offentligheten. Dette faget; Kinesiologi /Neuro-Training, det er virkelig HELT fantastisk!

Alle som har deltatt på mine yoga-timer, alle som jeg har studert sammen med, alle jeg har truffet på mine reiser. Tusen takk alle sammen!

Jeg er så glad for disse 10 årene, og gleder meg til jeg kan feire 20 års jubileum 🙂

De 10 årene som feires i november 2017!

Oslo:

I 2007 flyttet jeg til Oslo. Der studerte jeg medisin grunnfag, og samtidig

IMG_0477
Asthanga Yoga Institute Sri Phattabi Jois, Mysore India. Foto: Anneke Sipps.

Kinesiologi/Neuro-Training. På kveldene underviste jeg i yoga på Elixia. Da jeg fullførte Medisin Grunnfag leide jeg et kontor på Lovisenberg i samme lokale som Bjørknes. Der leide jeg sammen med min venninne og kollega.

 

Min hverdag gikk med på å ta imot klienter, undervise yoga og andre gruppetimer på Elixia sentre og bedrifter, også holdt jeg Touch for Health kurs i helgene. Etter hvert begynte jeg også  å undervise litt Neuro-Training også. Det var en travel hverdag i Oslo, med mye prosjekter og muligheter.

Stavanger:

Der bodde min drømmemann, og jeg så muligheten til å kunne bo et annet sted og å få et nytt perspektiv på livet. Hvordan liv ville jeg egentlig leve? Mye jobb? Fritid? Hvilke verdier hadde jeg? Mai 2010 flyttet jeg dit, og det var et fantastisk godt valg! Med inspirasjon av min “buddha-mann” fant jeg en ro, en puls og en hverdag jeg ville ha i livet.

De første månedene jobbet jeg i barnehage, og Sunkost. Sunkost fortsatte jeg å jobbe med, for jeg trivdes utrolig godt der. Yoga-undervisning fortsatt jeg også med i Stavanger. Både på Elixia og bedrift.

Etter 6 mnd i Stavanger, fikk jeg leie et kontor i Stavanger sentrum, og ble kjent med fantastiske mennesker, og fikk raskt mange klienter.

Stavanger vil nok alltid være mitt andre hjem. Byen, stemningen, jeg savner det enda. Vår lille familie ble større, og vi valgte å flytte til Grimstad i november 2015.

23467_494819505301_4950914_n
Meg og Roy det året vi møttes, 2009.

Grimstad:

Godt å være hjemme igjen. Ingenting er bedre enn det altså. Det er jo her jeg hører til. Jeg hadde en lang pause borte fra alt arbeid, og det var veldig gøy å komme tilbake til arbeid sammen med mamma på Sørlandets Senter for Neuro-Training og Kinesiologi. Vi har masse spennende prosjekter her. Både foredrag, kurs og klienter. Ideene er mange, og vi gjennomfører skritt for skritt.

Vi har enda noen på lager, så det er virkelig gøy.

22449663_1216505871826523_8183083514780228397_n IMG_4739

Kommentarer jeg har fått igjennom årene angående jobben:

“Jøss, selvstendig næringsdrivende, hvordan klarer du det?” Vel, svaret mitt er at jeg har ikke erfaring med så mye annet igrunn. I tillegg så har jeg to foreldre som begge har laget sin egen arbeidsplass, så for meg er det ikke så spesielt. HELT NATURLIG rett og slett.

“Det er jo ikke mulig å leve av noe som ingen vet hva er”, Jo. Det er det. Det har vært min hovedinntekt i hele mitt yrkesliv.

“Hvordan finner folk deg?” I både Oslo og Stavanger så levde jeg på jungeltelegrafen. Jeg markedsførte meg aldri. Fornøyde klienter sendte venner, familie naboer osv. og sånn fortsatte det bare. I Grimstad er det første stede hvor jeg har satset på markedsføring, og å selge meg selv. hehe.

“Så heldig du er som kan jobbe med en hobby/lidenskap”. JA DET ER JEG! og jeg heier virkelig på at de som har en stor lidenskap for noe, som kan bidra til samfunnet, skal følge drømmen. Det er ikke alle som har et behov for å ha lidenskap i jobben. Noen er lykkelige og suksessfulle med en jobb som gir inntekt. Hvis du ikke er en av de, og mistrives i jobben din, og savner kreativitet og utfoldelse. KJØR PÅ! Start for deg selv! Heia, heia.

Minner

Nå har jeg lett og prøvd å finne noen gamle minne-bilder, men i denne digitale verden, fant jeg ikke alle jeg lette etter.

Her er allikevel et bildedryss av minner fra årene som har vært.

 Oslo

This slideshow requires JavaScript.

Stavanger

This slideshow requires JavaScript.

Gravid på jobb

This slideshow requires JavaScript.

Litt av hvert

This slideshow requires JavaScript.

Gleder meg til fremtiden!

Namastè

Malene

 

 

Takknemlig og ydmyk

Dette er en liten takknemlighetshilsen til alle dere flotte mennesker som finner veien til oss.

Vi er veldig glad i og stolt av jobben vår, det å få være med å gjøre en forskjell for så mange, ja det er virkelig stort!
Vi har klienter fra fjern og nær og når noen er villig til å kjøre timevis for å få en “balansering” eller komme med fly fra Tromsø, ja da kjenner vi på ydmykhet.

Vi sender en stor takk for den tilliten dere alle viser oss, for deres gode ord og for at det er så mange av dere som anbefaler familie, venner og kollegaer til å ta turen til oss!

Hver en dag ønsker oss velkommen “med blanke ark og fargestifter til”. Det er opp til hver og en av oss å fylle dagene med det vi ønsker, men akk, av og til kan det jammen være vanskelig og få til.

Så til dere som har har mye vondter, kjenner angsten og redselen knuge, ønsker å bli gravide, har en altfor stresset hverdag, får ikke sove, barnet som strever med bokstaver og tall, babyen som skriker av kolikk, slitne foreldre, vaner som er vanskelig å endre, samme mønster som gjentar seg og gjentar seg, bestemor som engster seg, til dere som kommer for en “service” nå og da, ja til alle dere fine folk,
vi heier på dere og den jobben dere gjør for å få det bedre!

Takk for at vi får være med på reisen!

Med ønske om en herlig høst til hver og en!

Klemmer fra Malene og Torill

Stressmestring

Er du stresset? Noe du grubler på? Noe du gruer deg til? Press på jobben?

Prøv disse teknikkene. Hva om de kan hjelpe deg å føle deg bedre. Ville ikke det ha vært fantastisk?! Hva om du kan lære å mestre stresset.

Prøv å se hva som skjer 😊

Malenes film om stressmestring

NYT teknikkene 🙂

Ønsker deg en harmonisk og behagelig høst!

Neuro-Trainer og Kinesiolog

Malene Osa-Bjørkmo

5 nye Touch for Health instruktører. GRATULERER!

I juli holdt jeg mitt første instruktørkurs i Touch for Health. Det var 8 intense, gøye, lekne, og innholdsrike dager fra morgen til kveld. Heldigvis hadde jeg en gjeng med 5 FANTASTISKE damer, som gjorde jobben som instruktør utrolig gøy.

I løpet av dagene fikk deltagerne øvet seg mye på det å stå foran å undervise. Dette er ikke nødvendigvis noe som alle er trygge på den første dagen, men etter 8 dager med øvelse er fremgangen stor. Vi gjennomgikk også TFH pensum grundig, og lærte om generell pedagogikk og markedsføring. I tillegg hadde vi ulike caser/temaer angående elevtyper/problemløsning/markedsføring som vi diskuterte. Det er sjelden at en problemløsning har bare en fasit løsning. Derfor brukte vi tid på å snakke om de ulike måtene å reagere på også. Ulike undervisere vil også kunne reagere annerledes, med godt resultat. Så i tillegg til IKC-sine retningslinjer, hadde vi mange tanker rundt ulike løsninger.

Touch for Health School har en utrolig fin måte å bygge opp instruktørutdannelsen slik at hver enkelt kan fordype seg, utvikle seg, og bli kjent med seg selv som instruktør. Vi er alle ulike, og har våre ressurser og egenskaper som gjør oss til en unik instruktør. Det er ikke et mål å forme en type instruktør, men at de skal finne sin undervisningsstil, også deretter undervise etter de etiske retningslinjene og pensum som er satt av International Kinesiology College.

48
Nyutdannet: til venstre: Ida Camelia S.Siljedal, Ellen Rugsveen, Berit Sæthern Aasan, meg og Bjørg Ødegård + en til som tar bildet 🙂

De gjennomgikk både praktisk, muntlig og teoretisk prøve, og alle besto 🙂

Jeg gleder meg til å følge disse damene i fremtiden, med alt de kan få til. De har masse glød, kunnskap og entusiasme, så disse damene skal man notere seg navnet på 🙂

Tusen takk for et fantastisk sommerkurs. Jeg gleder meg allerede til neste gang jeg skal undervise TFH Training.

Tusen takk også til min mentor og IKC faculty Anne Hiitola-Pedersen, som har veiledet meg, og lært meg, og rådet meg i veien mot å undervise TFH Training. Det er og har vært veldig gøy og trygt å følge henne, og kunne repetere TFH Training hos henne. Det er 10 år siden jeg tok mitt første Touch for Health Training kurs i Danmark, og nå, har jeg selv undervist det. Takk Anne!

Les et intervju av meg da jeg hadde tatt TFH Training for 10 år siden, her.

I dag er vi 15 Touch for Health instruktører i Norge, og det er plass til mange flere.

17353469_10154596602408990_1070156490569512907_n
TFH instruktører: Ø.v: Nina Skaug, Torill Osa Michalsen, Jan Pedersen, Marianne Henne, Irene Nordberg, og meg N.h.

 

Neste instruktør oppdatering er 14.-15.mars 2020. Der samles alle 15 instruktører til fornying av sin sertifisering. Dette skjer hvert 3.år, for å sikre kvalitet og samhold.

Neste TFH Training, blir satt opp våren 2018.

bilde av meg med blomster – Malene

Får de kreative/aktive barna plass i en liten boks?

Hvordan vil du beskrive kjennetegn på et barn? Nysgjerrig? Impulsiv? Utforskende? Teste grenser? Høyt aktivitetsnivå? Omsorgstrengende? Nærhetssøkende? Kontaktsøkende? Har barna plass til å være sitt «naturlige jeg» i barnehage, skole eller hjemme? «Gi barna kjærlighet, mer kjærlighet og enda mer kjærlighet, så kommer manerene av seg selv» sa Astrid Lindgren.

il_570xN.997316158_4kem

Vi lever i et samfunn hvor vi er så utrolig heldige at vi har valgmuligheter i alle retninger. Bosituasjon, skole, studier, jobb, reiser, hobbyer osv. Vi har et hav av muligheter og «generasjon prestasjon» eller «generasjon perfekt» har fått ordentlig grobunn. Med alle disse valgmulighetene, har vi alle muligheten til å utvikle oss dit vi ønsker, og å bli det beste av oss selv. Dette lærer vi våre barn, og ungdommene vet at «Jeg kan bli hva jeg vil, bare jeg jobber hardt nok». Jeg liker denne filosofien. Det har selv drevet meg til å velge en utdannelse som ikke er helt vanlig, og til å jobbe som selvstendig, og å bygge opp min egen bedrift. Jeg liker denne setningen, men jeg har ikke vokst opp i generasjon perfekt. Nå jobber jo ungdom så hardt at utbrenthet, depresjon og psykisk helse er et av de mest aktuelle temaene i skolevesenet. Jobber de for hardt? Blir de presset (av seg selv og samfunnet) til å mestre for mye?

Min pappa sa til meg: «Gjør det du liker, når du liker det, så blir du flink i det, når du blir flink til det så tjener du penger som en bonus». Med denne filosofien vender du fokus mot å drive med noe du liker, noe som driver deg. Suksess, penger, posisjon, det kommer i andre rekke. Det å jobbe hardt i denne settingen blir da en positiv drivkraft, fordi du liker det du gjør.

Dette vil jeg lære min sønn. Jeg vil at hans største fokus i livet skal være å ha det bra, gjøre ting han har lyst til, og liker. Fra nå, og ut hele livet.

En mamma fortale meg nettopp at sønnen ikke trives så godt i barnehagen, fordi han får så mye tilsnakk. Han får tilsnakk fordi han ikke vil sitte stille i lesestunden. Han vil heller ut å leke. Denne barnehagen har, som de fleste andre barnehager, ulike aktiviter i sine dager hvor noen er å sitte stille, for så å være aktive ute en annen gang. En mild tilvenning til skolen kanskje? Lære barn å tilpasse seg grenser, regler, former og flertall?

Men hva gjør dette med barna våre sin utvikling? VELDIG mange barn er mer aktive enn stillesittende. Dette gjelder ikke bare barnehagealder men også skolealder og voksen-alder.  Altså, deres naturlige tilstand er i bevegelse, og de stimuleres og lærer av “å GJØRE”. Svært få er auditive, altså at de lærer av å sitte stille og høre. Er det da rett å undertrykke disse naturlige behovene for bevegelse?

Visste du at bevegelse er nødvendig for innlæring og hukommelse?

Andrew Verity skriver om dette i Blueprint One. Når man beveger seg stimulerer man produksjon av katekolaminer. Dette er en nervrotransmitter som er viktig for innlæring. Ved undersøkelser gjort med muskelsjekking fant de ut at barn med innlæringsproblemer enten hadde veldig høy prosentverdi av katekolaminer, eller veldig lavt. De som hadde veldig lavt gjorde repeterende bevegelser for å stimulere til økt produksjon (f.eks.gynget frem og tilbake), mens de som hadde høye prosenter hadde ukontrollerte bevegelser og impulser (hyperaktivitet) for å forbruke det høye nivået, og la kroppen bearbeide stresset.

Choroid Plexus produserer spinalvæsken, som trenger katekolaminene for å være stimulert. Uten katekolaminer vil ikke Choriod Plexus produsere spinalvæske av samme kvalitet. Da kan trykket i spinalvæsken synke, og barnet beveger seg instinktivt for å balansere væsketrykket.*

Jeg leste et sted at 40% lærer visuelt, og 60% lærer kinestetisk og taktilt (altså av å gjøre )**, men at prosentverdien varierer avhengig av alder. Tallet er mest sannsynlig høyere på kinestetisk og taktilt for barn.

De-to-hjernehalvdelene-300x264

Visste du at barn opp til 7 år bruker mest sin høyre hjernehalvdel? Det er den som står for helhet, kreativitet, fantasi. Venstre hjernehalvdel blir mer aktiv etter ca fylte 7år. Venstre hjernehalvdel er aktiv i forbindelse med analyse, logikk, detaljer, tall og bokstaver.

Det er derfor du ikke kan si til din 3 år gamle datter at hun må være kjapp fordi vi har 15 minutter på oss. En 3-åring har ikke det samme tidsperspektivet som oss voksne. De forholder seg til øyeblikket og observerer verden i bilder. Ikke en film med konsekvenser i ettertid. ***

 

Er ikke det da rart at barn begynner på skolen når de er 5-6år, og at de liksom skal lære helt fra barnehagen å bruke deler av hjernen som fra naturens side ikke skal være så aktiv enda.

skolebarn_klasse_medium-1024x6821

Er ikke det interessant? Hele skolesystemet er lagt opp til at alle skal lære likt? Barn skal sitte stille ved pulten å høre på hva læreren sier. Ja skolen er ikke håpløs, de bruker bilder, farger og lyd osv, men i all hovedsak har de dyktige, engasjerte lærerne hverken ressurser, budsjett, tid eller kapasitet til å se hver enkelt elev. De kan jo ikke det? Hvordan skal de da rekke igjennom pensum? Derfor blir det til at alle må sitte stille ved pulten å høre på læreren.

Tenk alle de engasjerte lærerne som blir «lagt bånd på» pga budsjett og rammer? De praktiske fagene blir kuttet på hele veien. Fag som sløyd og heimkunnskap blir jo faktisk undervist teoretisk på mange skoler. Er ikke det litt morsomt? Nei, ikke morsomt kanskje. Heller veldig rart. Vel, budsjettet kuttes og strammes inn, og dette rammer alle de barna som lærer ved å gjøre.

En venninne av meg er en dyktig lærer, og hun fortalte meg hvor synd dette var, fordi hun så alle de barna som fikk selvtillit og selvsikkerhet gjennom å mestre disse praktiske fagene, og hvordan dette påvirket dem da slike praktiske fag ble redusert. Hun er heldigvis så dyktig og engasjert at hun tenker på dette og passer på å få så mye aktivitet, utetid og kreativitet i alle andre fag også. Dessverre er det ikke alle lærerne som har denne energien, eller orket.

Jeg beundrer alle som jobber i barnehager og skoler SÅ UTROLIG! De er med på å forme fremtiden. De er der for å lære våre barn hvordan de skal utvikle seg, og å gi dem trygghet og selvtillit.

Så hvorfor kan ikke hele skolevesenet endres? Finland er allerede godt i gang****. De er de første i verden som dropper å ha enkeltfag. «The general idea is that the students ought to choose for themselves which topic or phenomenon they want to study, bearing in mind their ambitions for the future and their capabilities». FANTASTISK!

Det finnes mange private skoletilbud i Norge. Montessori, internasjonal skole, steinerskolen osv. På disse skolene har de ressurser og mulighet til å følge opp hvert barn, og de tar hensyn til dette med at de fleste barn faktisk lærer ved å gjøre.

Kryssgang

I min jobb som profesjonell Neuro-Trainer og kinesiolog, møter jeg mange av de barna som ikke passer inn i skolesystemets «lille boks», og deres fortvilte pårørende. Jeg møter også de som utvikler symptomer som kompensasjon for undertrykking av sine naturlige impulser. Eksempler er stress, vondt i magen, fordøyelsesbesvær, tics, sinne, frustrasjon, «kort lunte», depresjon, innesluttet, hyperaktivitet, innlærings utfordringer osv. Heldigvis har vi verktøy og teknikker som kan hjelpe dem i deres situasjon. Noen trenger oppfølging hjemme, eller endringer i sin hverdag i tillegg.

For å tydeliggjøre mitt poeng setter jeg opp to søyler på hver sin side av skalaen. Selv om de fleste (meg selv inkludert) er et sted imellom: Jeg fremstiller det også veldig svart/hvitt for å tydeliggjøre forskjellene.

 

Barn i sin naturlige utvikling:

Barn i en firkantet utvikling

Følger egne impulser med aktivitet og hvile. Med variasjon etter egne behov Følger voksnes instrukser på når de skal være aktive og når de skal hvile, og varighet
Blir akseptert for personligheten sin, og stimulert deretter Må tilpasse seg stillesitting, lesestunder, høyt aktivitetsnivå, støynivå, osv i barnehagen etter rammene. Dette gjelder for mange også hjemme
Får brukt fantasi og kreativitet Blir lært om realisme og konsekvenser
Utvikler seg der motivasjonen er stor, og utvider komfortsonen gradvis deretter. Må mestre alle fag, praktisk og teoretisk

Grensesetting er så klart viktig for å gi dem trygghet og kunnskap om rett og galt. Leggerutiner, mat-rutiner (primærbehov) er nødvendig for å opprettholde god helse og en viktig forutsetting for at alt annet skal fungere.

En av grunnene til at et barn som er praktiker skal lære å sitte stille, høre og observere er fordi de skal lære å mestre flere situasjoner. Dette er viktig for videre skolegang, og å leve i et samfunn hvor man tilpasses andre.

En av grunnene til at et barn som er teoretiker skal lære å klatre, sykle osv er fordi at det også vil lære dem å mestre flere situasjoner, og det er viktig for videre skolegang, og å leve i et samfunn.

Men trenger vi alle å være like flinke i alt? Generasjon perfekt fikk nok dette inntrykket. Der de tenker at alle må være flinke i alle fag, alle må spise sunt, alle må trene, alle må mestre en hobby, alle må være et godt menneske, alle må se bra ut og ha fine klær. Alle må være perfekte.

Er det ikke nå på tide å ta et steg frem? La barn få teste grenser, og lære at man kan falle av å klatre høyt, la dem akseptere ulikhetene og forskjellene hos alle mennesker. Det er jo nettopp DET som lager et velfungerende samfunn. Noen er flinke i det praktiske, bruke hender og «å gjøre». Noen er flinke til å mestre kunnskap og litteratur.

Et samfunn er bygd opp av ulike mennesker, ulike former og fasonger. Jeg vil ikke oppdra min sønn til å bli en av alle «boksene»! Der protesterer jeg. Jeg ønsker å oppdra en individuell gutt som lærer å kjenne seg selv, og som ønsker å utvikle sitt potensiale med motivasjon og drivkraft i en positiv retning. Jeg ønsker ikke at han skal bli perfekt i alt, men å være komfortabel med sin sårbarhet og å gjøre mer av det som er gøy.

Det er mye fokus på dette i fagmiljøer rundt om i Norge for tiden, og jeg tror ikke det vil ta lang tid før vi åpner øynene, og ser at det vi gjør er å lage generasjon perfekt og generasjon prestasjon. Jeg håper at «generasjon- vær deg selv» og «- vær den beste DEG» er neste generasjon.

Man blir voksen fort nok, så la barn være barn, og la de være seg selv!

person-832143_1920

Kilde:

*Blueprint One skrevet av Andrew Verity

**http://flikkflakk.no/laeringsstiler/

*** http://www.klikk.no/foreldre/smabarn/omtanke-forandrer-barnas-hjerne-2377263

****http://www.globalresearch.ca/finland-will-become-the-first-country-in-the-world-to-get-rid-of-all-school-subjects/5572373

Namastè

Malene Osa-Bjørkmo

Malene + kinesiologi =sant

IMG_3179Min mamma, Torill Osa Michalsen, begynte å utdanne seg som kinesiolog da jeg var 10 år. Kinesiologi har vært en viktig del av vår familie helt siden den gang.

Jeg brukte teknikker aktivt i skolesammenheng for konsentrasjon og innlæring. Mamma viste meg hvordan musklene i kroppen ble påvirket av hva vi tenker, sier, spiser osv. Hun kunne også hjelpe meg hvis jeg hadde vondt i magen, noe jeg hadde ofte da jeg var liten, og som forsvant mer og mer. Det var ofte emosjonell ubalanse som kunne gi meg vondt i magen.

Da det var min tur til å velge yrkesretning, falt det på kinesiologi da det inneholdt alt jeg kunne ønske meg i en jobb og fremtid.

I hverdagen min i dag bruker jeg kinesiologi til å bearbeide stress som dukker opp underveis, og til å restituere meg bedre. Hvis jeg trenger mer energi eller føler meg uvel. Det hender faktisk at jeg trenger å bli påmint fra mine nærmeste at jeg har en jobb og en utdannelse som jeg også kan bruke på meg selv. hehe.

Jeg har hatt kinesiologien i 20 av de 30 årene jeg har levd, og har ufattelig mange historier og erfaringer, både for meg selv, mine nærmeste og alle mine klienter etter 9 år med drevet praksis. 

Alle burde ha hvertfall en person i hver familie som kunne litt av dette faget (som også John F. Thie hadde som visjon for Touch for Health) mvh Malene

Pjusk eller syk?

Jeg kom over en artikkel skrevet av: Per Anders Nordengen publisert i Tidskriftet.no «Pjusk eller syk?»* , som jeg likte godt, og det satt i gang en del tanker hos meg.

Nordengen skriver: «I min ungdom var det noen som var sjenerte. I dag ville en del av dem sannsynligvis fått diagnosen «sosial angst». Overivrige og hyperaktive barn kan i dag for raskt få diagnosen AD/HD. Jeg er redd for at all diagnostiseringen gjør folk sykere. Vi bør heller alminneliggjøre det at vi er forskjellige, og vi bør ha større romslighet overfor ulik atferd og personlighet.»

Hva hadde «gamledager» sagt om noen hadde fortalt at i 2017, da:

  • Finnes det mange nye medisiner som for eksempel antibiotika
  • Har mange flere vaksiner
  • Finnes det matbutikker med alt av innhold over alt fordi de kan importere mat fra utlandet, og fordi de sprøyter jordene så kan avlingene dobles og kanskje enda mer.
  • De fleste har egne biler
  • De fleste har egne hus med hager og garasje
  • De fleste drar på ferie i hvertfall en gang i året (og ofte med fly til andre deler av verden)
  • Har alle rett på utdannelse, og de aller fleste har jobber

Hvis jeg ser for meg en fra «gamledager»; en tenåringsgutt som jobber på en gård, langt borte fra familien sin. Han tjener noen kroner som han sender tilbake til sin syke, enslige mor. Faren døde på havet mange år tidligere. Jeg kan gjette at den fremtiden som er beskrevet over om 2017, ville hørtes ut som en usannsynlig drøm. For en fantastisk tid å leve i. Der er vel ingen syke, der er vel ingen ulykkelige? eller?

Så hvorfor har vi alle disse diagnosene som bare øker i antall og varianter? Hvorfor feiler det oss mer og mer? Hvorfor utvikler vi allergier og hjerte og kar sykdommer? Vi som i dag lever i en velstående luksus burde jo være enormt sterke, sunne, intelligente og friske. Burde vi ikke?

Ja, jeg tror at velstanden gjør oss latere.

Ja, jeg tror at overmedisinering og feilmedisinering skaper enorme bivirkninger som belaster oss.

Medisiner er vår løsning, slik helsevesenet er i dag. For eksempel:

medications-257346_1920

  • En urolig gutt kan få daglige doser av medisiner (ritalin), for at han skal roe seg ned.
  • En travel mann kan gå på store doser smertestillende pga smerter i skuldrene.
  • Ei ung jente med forventningspress og krav går på antidepressiva for å se lysere på livet.

Tenk hvis det var vanlig at:

  • En urolig gutt, får mulighet til å være aktiv (for barn er aktive, noen mer enn andre). Forskning viser at ernæring har stor innvirkning på konsentrasjon. Hva om kostholdsendring hadde hatt en positiv effekt på han?
  • En travel mann med smerter i skuldrene, begynner på stressmestringskurs. Han prioriterer tid til egen helse og velvære. Hva om smertene hadde blitt redusert da?
  • Ei ung jente med forventningspress og krav, får hjelp og støtte til selvtillit og utvikling. Hun kan lære å akseptere en pubertet med humørsvigninger, og indre uro.

Kanskje hun ikke hadde hatt behov for medisiner da?

fitness-332278_1280Disse eksemplene er noen få, av MANGE eksempler jeg selv har observert hos mine egne klienter. Tilbakemeldinger jeg har fått, er at smerter har forsvunnet, plager har roet seg, og en glede og lykke innenifra har dukket opp. Og når et ubehage dukker opp, kan de lettere akseptere det, og gi slipp, i stedet for å «sloss mot ubehaget».

Jeg har tro på at vi er på vei fremover i tiden. La oss prøve å integrere mye av naturligheten fra «gamledager» med mange av fordelene vi har i nåtid. Vi kan øve oss på å være mer ute i naturen. Øve oss på å være mindre late, men å aktivt delta i livet, delta i andres liv. Hva om vi øver oss på å akseptere at mennesker er ulike. Noen er hyperaktive, andre er introverte, noen er flinke med hendene og andre er flinke med ideer og planlegging. Ville samfunnet vært annerledes da?

Hva om vår første løsning på et symptom eller utfordring er: Aksept og naturlig løsning, deretter oppsøker lege ved behov.

For eksempel: hyperaktiv gutt. 1. Jeg aksepterer at gutten er hyperaktiv, og at han trenger både mye fysisk bevegelse, stimuli og kreativitet. 2. Jeg ser om kostholdsendring har en positiv effekt.  Evt prøver Neuro-Training for å hjelpe konsentrasjon og indre ro med nevrologisk trening.

Dette er naturlige løsninger som bør prøves FØR man medisinerer.

Symptomer dukker opp, for å fortelle oss noe!

Hvis helsemodellen slik den er nå, integrerer og respekterer fokus på Helse som mennesker har gjort i årtusener før oss. Å kombinere legevitenskap og naturlig helse og restitusjon, da tror jeg på storhet.

Mitt bilde av helsemodellen nå, er at når man får et symptom, så prøver man  å kvitte seg med det. Enten ved å ignorere det, eller å dempe det med for eksempel smertestillende, så går man til legen, som må diagnostisere og medisinere.

Drømme fremtiden: man får et symptom, man observerer det, lytter til det, forstår det, og tar valg deretter. Kanskje man får en forbedring med å jobbe med naturlig helse, og kanskje man trenger hjelp av legevitenskapen.

Det er ikke et mål å være perfekt og at vi alltid skal være friske. Men en balanse i oss. En naturlighet. Og ikke minst en respekt for oss selv slik vi er. Man trenger kanskje ikke en diagnose for alle ulikheter, eller for adferd utenfor et «nåløye».

Så er vi mer syke enn før? På tross av flere ressurser? Svekker vi vår egen konstitusjon (grunnleggende helse) ved å putte i oss så mye kjemisk og kunstig?

vegetables-752153_1280

Hvem vil være med å gjøre en endring for seg selv og sine?

Jeg vil!

Dette er punkter som jeg prøver å følge i min hverdag:

  • Bruker Neuro-Training og kinesiologi i hverdagen
  • Hvis jeg kan velge mellom økologisk og ikke økologisk i butikken, så kjøper jeg øko.
  • Jeg bruker urter, naturen, vitmainer, mineraler og kroppens egne byggesteiner hvis kroppen trenger noe ekstra
  • Jeg lager maten fra bunnen av med naturlige ingredienser.
  • Spiser så lite sukker som mulig, og bruker kokossukker/honning/ banan som erstatning.
  • Har en liten enkel kjøkkenhage
  • Når jeg blir syk, lar jeg kroppen ta seg av restitusjonen så godt den kan
  • Vi er alle ulike, og jo før vi kan akseptere det jo bedre er det. Vi har ulike adferdsmønstre, ulike reaksjonsmønstre, ulike innlæringsprosess, og ulike energinivå.

Hvilke punkter vil du ha i din hverdag? Er det punkter som kan gjøre deg til et godt forbilde for dine barn?

*http://tidsskriftet.no/2017/01/gjesteskribent/pjusk-eller-syk