Hvordan vil du beskrive kjennetegn på et barn? Nysgjerrig? Impulsiv? Utforskende? Teste grenser? Høyt aktivitetsnivå? Omsorgstrengende? Nærhetssøkende? Kontaktsøkende? Har barna plass til å være sitt «naturlige jeg» i barnehage, skole eller hjemme? «Gi barna kjærlighet, mer kjærlighet og enda mer kjærlighet, så kommer manerene av seg selv» sa Astrid Lindgren.
Vi lever i et samfunn hvor vi er så utrolig heldige at vi har valgmuligheter i alle retninger. Bosituasjon, skole, studier, jobb, reiser, hobbyer osv. Vi har et hav av muligheter og «generasjon prestasjon» eller «generasjon perfekt» har fått ordentlig grobunn. Med alle disse valgmulighetene, har vi alle muligheten til å utvikle oss dit vi ønsker, og å bli det beste av oss selv. Dette lærer vi våre barn, og ungdommene vet at «Jeg kan bli hva jeg vil, bare jeg jobber hardt nok». Jeg liker denne filosofien. Det har selv drevet meg til å velge en utdannelse som ikke er helt vanlig, og til å jobbe som selvstendig, og å bygge opp min egen bedrift. Jeg liker denne setningen, men jeg har ikke vokst opp i generasjon perfekt. Nå jobber jo ungdom så hardt at utbrenthet, depresjon og psykisk helse er et av de mest aktuelle temaene i skolevesenet. Jobber de for hardt? Blir de presset (av seg selv og samfunnet) til å mestre for mye?
Min pappa sa til meg: «Gjør det du liker, når du liker det, så blir du flink i det, når du blir flink til det så tjener du penger som en bonus». Med denne filosofien vender du fokus mot å drive med noe du liker, noe som driver deg. Suksess, penger, posisjon, det kommer i andre rekke. Det å jobbe hardt i denne settingen blir da en positiv drivkraft, fordi du liker det du gjør.
Dette vil jeg lære min sønn. Jeg vil at hans største fokus i livet skal være å ha det bra, gjøre ting han har lyst til, og liker. Fra nå, og ut hele livet.
En mamma fortale meg nettopp at sønnen ikke trives så godt i barnehagen, fordi han får så mye tilsnakk. Han får tilsnakk fordi han ikke vil sitte stille i lesestunden. Han vil heller ut å leke. Denne barnehagen har, som de fleste andre barnehager, ulike aktiviter i sine dager hvor noen er å sitte stille, for så å være aktive ute en annen gang. En mild tilvenning til skolen kanskje? Lære barn å tilpasse seg grenser, regler, former og flertall?
Men hva gjør dette med barna våre sin utvikling? VELDIG mange barn er mer aktive enn stillesittende. Dette gjelder ikke bare barnehagealder men også skolealder og voksen-alder. Altså, deres naturlige tilstand er i bevegelse, og de stimuleres og lærer av “å GJØRE”. Svært få er auditive, altså at de lærer av å sitte stille og høre. Er det da rett å undertrykke disse naturlige behovene for bevegelse?
Visste du at bevegelse er nødvendig for innlæring og hukommelse?
Andrew Verity skriver om dette i Blueprint One. Når man beveger seg stimulerer man produksjon av katekolaminer. Dette er en nervrotransmitter som er viktig for innlæring. Ved undersøkelser gjort med muskelsjekking fant de ut at barn med innlæringsproblemer enten hadde veldig høy prosentverdi av katekolaminer, eller veldig lavt. De som hadde veldig lavt gjorde repeterende bevegelser for å stimulere til økt produksjon (f.eks.gynget frem og tilbake), mens de som hadde høye prosenter hadde ukontrollerte bevegelser og impulser (hyperaktivitet) for å forbruke det høye nivået, og la kroppen bearbeide stresset.
Choroid Plexus produserer spinalvæsken, som trenger katekolaminene for å være stimulert. Uten katekolaminer vil ikke Choriod Plexus produsere spinalvæske av samme kvalitet. Da kan trykket i spinalvæsken synke, og barnet beveger seg instinktivt for å balansere væsketrykket.*
Jeg leste et sted at 40% lærer visuelt, og 60% lærer kinestetisk og taktilt (altså av å gjøre )**, men at prosentverdien varierer avhengig av alder. Tallet er mest sannsynlig høyere på kinestetisk og taktilt for barn.
Visste du at barn opp til 7 år bruker mest sin høyre hjernehalvdel? Det er den som står for helhet, kreativitet, fantasi. Venstre hjernehalvdel blir mer aktiv etter ca fylte 7år. Venstre hjernehalvdel er aktiv i forbindelse med analyse, logikk, detaljer, tall og bokstaver.
Det er derfor du ikke kan si til din 3 år gamle datter at hun må være kjapp fordi vi har 15 minutter på oss. En 3-åring har ikke det samme tidsperspektivet som oss voksne. De forholder seg til øyeblikket og observerer verden i bilder. Ikke en film med konsekvenser i ettertid. ***
Er ikke det da rart at barn begynner på skolen når de er 5-6år, og at de liksom skal lære helt fra barnehagen å bruke deler av hjernen som fra naturens side ikke skal være så aktiv enda.
Er ikke det interessant? Hele skolesystemet er lagt opp til at alle skal lære likt? Barn skal sitte stille ved pulten å høre på hva læreren sier. Ja skolen er ikke håpløs, de bruker bilder, farger og lyd osv, men i all hovedsak har de dyktige, engasjerte lærerne hverken ressurser, budsjett, tid eller kapasitet til å se hver enkelt elev. De kan jo ikke det? Hvordan skal de da rekke igjennom pensum? Derfor blir det til at alle må sitte stille ved pulten å høre på læreren.
Tenk alle de engasjerte lærerne som blir «lagt bånd på» pga budsjett og rammer? De praktiske fagene blir kuttet på hele veien. Fag som sløyd og heimkunnskap blir jo faktisk undervist teoretisk på mange skoler. Er ikke det litt morsomt? Nei, ikke morsomt kanskje. Heller veldig rart. Vel, budsjettet kuttes og strammes inn, og dette rammer alle de barna som lærer ved å gjøre.
En venninne av meg er en dyktig lærer, og hun fortalte meg hvor synd dette var, fordi hun så alle de barna som fikk selvtillit og selvsikkerhet gjennom å mestre disse praktiske fagene, og hvordan dette påvirket dem da slike praktiske fag ble redusert. Hun er heldigvis så dyktig og engasjert at hun tenker på dette og passer på å få så mye aktivitet, utetid og kreativitet i alle andre fag også. Dessverre er det ikke alle lærerne som har denne energien, eller orket.
Jeg beundrer alle som jobber i barnehager og skoler SÅ UTROLIG! De er med på å forme fremtiden. De er der for å lære våre barn hvordan de skal utvikle seg, og å gi dem trygghet og selvtillit.
Så hvorfor kan ikke hele skolevesenet endres? Finland er allerede godt i gang****. De er de første i verden som dropper å ha enkeltfag. «The general idea is that the students ought to choose for themselves which topic or phenomenon they want to study, bearing in mind their ambitions for the future and their capabilities». FANTASTISK!
Det finnes mange private skoletilbud i Norge. Montessori, internasjonal skole, steinerskolen osv. På disse skolene har de ressurser og mulighet til å følge opp hvert barn, og de tar hensyn til dette med at de fleste barn faktisk lærer ved å gjøre.
I min jobb som profesjonell Neuro-Trainer og kinesiolog, møter jeg mange av de barna som ikke passer inn i skolesystemets «lille boks», og deres fortvilte pårørende. Jeg møter også de som utvikler symptomer som kompensasjon for undertrykking av sine naturlige impulser. Eksempler er stress, vondt i magen, fordøyelsesbesvær, tics, sinne, frustrasjon, «kort lunte», depresjon, innesluttet, hyperaktivitet, innlærings utfordringer osv. Heldigvis har vi verktøy og teknikker som kan hjelpe dem i deres situasjon. Noen trenger oppfølging hjemme, eller endringer i sin hverdag i tillegg.
For å tydeliggjøre mitt poeng setter jeg opp to søyler på hver sin side av skalaen. Selv om de fleste (meg selv inkludert) er et sted imellom: Jeg fremstiller det også veldig svart/hvitt for å tydeliggjøre forskjellene.
Barn i sin naturlige utvikling:
|
Barn i en firkantet utvikling
|
| Følger egne impulser med aktivitet og hvile. Med variasjon etter egne behov |
Følger voksnes instrukser på når de skal være aktive og når de skal hvile, og varighet |
| Blir akseptert for personligheten sin, og stimulert deretter |
Må tilpasse seg stillesitting, lesestunder, høyt aktivitetsnivå, støynivå, osv i barnehagen etter rammene. Dette gjelder for mange også hjemme |
| Får brukt fantasi og kreativitet |
Blir lært om realisme og konsekvenser |
| Utvikler seg der motivasjonen er stor, og utvider komfortsonen gradvis deretter. |
Må mestre alle fag, praktisk og teoretisk |
Grensesetting er så klart viktig for å gi dem trygghet og kunnskap om rett og galt. Leggerutiner, mat-rutiner (primærbehov) er nødvendig for å opprettholde god helse og en viktig forutsetting for at alt annet skal fungere.
En av grunnene til at et barn som er praktiker skal lære å sitte stille, høre og observere er fordi de skal lære å mestre flere situasjoner. Dette er viktig for videre skolegang, og å leve i et samfunn hvor man tilpasses andre.
En av grunnene til at et barn som er teoretiker skal lære å klatre, sykle osv er fordi at det også vil lære dem å mestre flere situasjoner, og det er viktig for videre skolegang, og å leve i et samfunn.
Men trenger vi alle å være like flinke i alt? Generasjon perfekt fikk nok dette inntrykket. Der de tenker at alle må være flinke i alle fag, alle må spise sunt, alle må trene, alle må mestre en hobby, alle må være et godt menneske, alle må se bra ut og ha fine klær. Alle må være perfekte.
Er det ikke nå på tide å ta et steg frem? La barn få teste grenser, og lære at man kan falle av å klatre høyt, la dem akseptere ulikhetene og forskjellene hos alle mennesker. Det er jo nettopp DET som lager et velfungerende samfunn. Noen er flinke i det praktiske, bruke hender og «å gjøre». Noen er flinke til å mestre kunnskap og litteratur.
Et samfunn er bygd opp av ulike mennesker, ulike former og fasonger. Jeg vil ikke oppdra min sønn til å bli en av alle «boksene»! Der protesterer jeg. Jeg ønsker å oppdra en individuell gutt som lærer å kjenne seg selv, og som ønsker å utvikle sitt potensiale med motivasjon og drivkraft i en positiv retning. Jeg ønsker ikke at han skal bli perfekt i alt, men å være komfortabel med sin sårbarhet og å gjøre mer av det som er gøy.
Det er mye fokus på dette i fagmiljøer rundt om i Norge for tiden, og jeg tror ikke det vil ta lang tid før vi åpner øynene, og ser at det vi gjør er å lage generasjon perfekt og generasjon prestasjon. Jeg håper at «generasjon- vær deg selv» og «- vær den beste DEG» er neste generasjon.
Man blir voksen fort nok, så la barn være barn, og la de være seg selv!
Kilde:
*Blueprint One skrevet av Andrew Verity
**http://flikkflakk.no/laeringsstiler/
*** http://www.klikk.no/foreldre/smabarn/omtanke-forandrer-barnas-hjerne-2377263
****http://www.globalresearch.ca/finland-will-become-the-first-country-in-the-world-to-get-rid-of-all-school-subjects/5572373
Namastè
Malene Osa-Bjørkmo
Studier med meditasjon viser at man ikke nødvendigvis trenger å meditere hundrevis av timer gjennom mange år for at hjernen vår skal ha en positiv effekt av det. Også helt uerfarne som mediterer 30 minutter daglig i 2 uker, fikk samme effekt i hjernen som en som hadde meditert i over 10 000timer ( kilde: se dokumentar under, ca 30min inn i programmet).
riktig VALG, når man gjør det samme med andre. Man forplikter seg kanskje til noe/noen, man har samvittighet ovenfor den andre, og konkurranse kan være en drivkraft og motivasjon i seg selv. For andre er det bare å være sammen som gjør det lettere å gjennomføre et mål.
– Malene
Malene's skriblerier 